8. august
Jeg bor rett over et badehus: stemmer av alle slag – stønn fra dem som svinger manualer, massørens klask, brøl fra kranglefanter, plask fra dem som stuper. Men jeg forsikrer deg: Larmen utenfor skader ikke så lenge det er ro innvendig. Alt kan bruse, så lenge det ikke bor noe opprør i brystet.
Brev til Lucilius, brev 56 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Jeg bor rett over et badehus: stemmer av alle slag – stønn fra dem som svinger manualer, massørens klask, brøl fra kranglefanter, plask fra dem som stuper. Men jeg forsikrer deg: Larmen utenfor skader ikke så lenge det er ro innvendig. Alt kan bruse, så lenge det ikke bor noe opprør i brystet.
Noen ganger er en forstyrrende lyd også en lettelse. Så lenge naboen borer, har adspredtheten din en grunn som ligger utenfor deg. Du kan irritere deg over det, og den irritasjonen er entydig. Den har en retning.
Så slutter boringen. I noen minutter er det behagelig stille, og du venter på at arbeidet skal komme i gang av seg selv. I stedet merker du at du leser det samme avsnittet for tredje gang. Noe annet opptar deg, kanskje helt siden morgenen, og lyden hadde bare gitt det et mer bekvemt navn.
Det betyr ikke at støy er likegyldig. Noen lyder tærer virkelig på, og det ville vært merkelig å gjøre det til et spørsmål om karakterstyrke. Det vanskelige er heller at du innenfra knapt kan skille mellom det som forstyrrer deg, og det som bare kommer deg vel med. Begge deler føles likt i øyeblikket: som noe som kommer utenfra.
Etter lunsjpausen begynner boringen igjen. Et øyeblikk er du nesten glad for det.
