7. august
Vi går bare én gang gjennom denne verden. Det gode vi kan gjøre, la oss gjøre det nå – vi kommer ikke forbi igjen.
Ensomhetens frukter (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Vi går bare én gang gjennom denne verden. Det gode vi kan gjøre, la oss gjøre det nå – vi kommer ikke forbi igjen.
Et godt forsett kan kjennes godt overraskende lenge. Du vet at du vil skrive til noen, gi videre en ros eller tilby hjelpen din. Bare det å vite det gir deg litt av følelsen av å være et oppmerksomt menneske. Så lenge forsettet venter, koster det ingenting.
Med tiden forandrer det seg likevel, uten at du merker det. En takk som kommer uker senere, er fortsatt en takk, men nå må den også forklare at den kommer for sent. En oppmuntring som først kommer når prøven er over, blir til medfølelse. Det er ikke mindre verdt. Det er bare noe annet enn det du hadde tenkt.
Det betyr ikke at du må gjennomføre hvert innfall med en gang. Noe vinner på at du tenker det gjennom, og noe godt trenger et tidspunkt som ennå ikke er kommet. Det vanskelige er bare å holde de to fra hverandre. Den kloke utsettelsen og den bekvemme ligner mye på hverandre, også innenfra.
En dag er forsettet der fremdeles, helt intakt. Det er bare det at mennesket det var ment for, ikke trenger det i denne formen lenger.
