6. august
Aldri godta noe som sant som jeg ikke klart og tydelig erkjenner som sant – og bare ta med i min dom det jeg ikke lenger har noen grunn til å tvile på.
Discours de la méthode (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Aldri godta noe som sant som jeg ikke klart og tydelig erkjenner som sant – og bare ta med i min dom det jeg ikke lenger har noen grunn til å tvile på.
Du har slått av komfyren. Du har vridd bryteren til null, sett det, til og med kjent etter en gang til. I trappen kommer likevel spørsmålet om du er sikker. Minnet er klart, men det overbeviser deg ikke lenger.
Tvilen stanser tydeligvis ikke av seg selv når den går tom for grunner. Den kan fortsette å gå som en motor som har glemt hvorfor den ble startet. Da er det ikke lenger saken du sjekker, men deg selv.
Omvendt finnes det overbevisninger som aldri har måttet passere noen tvil. De var der allerede før du begynte å tenke over det: hvordan det snakkes om penger, hvem som lettest blir trodd, hva som regnes som fornuftig. Du kommer ikke på noen grunn til å etterprøve dem, fordi du aldri har møtt dem som noe som kunne etterprøves. Også det kjennes innenfra som visshet.
Når du ikke tviler på noe, kan det altså ha to svært forskjellige grunner: Enten er saken avklart, eller så har ingen noen gang spurt etter den. Ut fra følelsen alene er de knapt til å skille.
Du går ikke tilbake. På veien kommer du på en setning du sa uten den minste nøling midt på dagen i dag.
Andre versjoner
