4. august
Himmel og jord er herberget for alle ting, og tiden en gjest som bare drar forbi. Livet er en drøm – hvor lenge varer gleden? Så ta lyset og vandre om natten.
Dikt (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Himmel og jord er herberget for alle ting, og tiden en gjest som bare drar forbi. Livet er en drøm – hvor lenge varer gleden? Så ta lyset og vandre om natten.
På slutten av en god kveld kommer ofte det øyeblikket da noen foreslår at dere ikke skal gå ennå. Alle er trøtte, men ingen vil være den første til å si det. Du merker at noe har lyktes, og aner samtidig at det ikke lar seg gjenta.
Noen ganger blir nettopp den ekstra timen den beste. Samtalene mister ordenen sin, og noen forteller noe de ville holdt for seg selv i dagslys. Men noen ganger går alt i oppløsning. Neste morgen husker du da mest gjespingen og hvor tungt det var å få sagt noe mer.
På forhånd kan du ikke skille det ene fra det andre. Heller ikke det å vite at glede går over, hjelper deg stort. Det kan få deg til å bli, men like gjerne til å bryte opp mens alt fortsatt er godt. Begge deler kan være klokskap, og begge deler angst: den ene for å gå glipp av noe, den andre for at en svak slutt i ettertid skal ødelegge noe vakkert.
Du strekker deg etter jakken. Eller du setter på mer tevann.
