3. august
Grav i ditt indre. I deg er kilden til det gode – og den kan sprudle igjen og igjen, om du graver igjen og igjen.
Selvbetraktninger VII,59
Lyttemodus
Grav i ditt indre. I deg er kilden til det gode – og den kan sprudle igjen og igjen, om du graver igjen og igjen.
Noen ganger tror du at du er tålmodig fordi du var det i går. Noen stilte deg det samme spørsmålet tre ganger, og tre ganger svarte du vennlig. Etterpå kjentes det som en egenskap du nå har.
Neste kveld kommer et lignende spørsmål, og svaret ditt blir kort. Den du snakker med, er ikke annerledes enn i går. Det er bare vennligheten som ikke ble med.
Det er ubehagelig, fordi det setter bildet du har av deg selv, på prøve. Det du trodde var et fast eie, måtte tydeligvis hentes fram på nytt hver gang. Og i går merket du det bare ikke, fordi det falt lett. Noe godt du har fått til, kan ikke legges til side til senere.
Men den samme innsikten gjelder også andre veien. Når gårsdagen ikke er noen garanti for deg, binder heller ikke dagens knappe svar deg. Du trenger ikke bevise for noen at du egentlig er tålmodig. Du kan bare, ved neste setning, se etter én gang til om vennligheten er å finne, under trettheten og under irritasjonen over deg selv.
Noen ganger finner du den først etter at du har bedt om unnskyldning.
