2. august
Rostam blir aldri trett. Gjennom sju prøvelser – løve, drage, ørkentørst – bæres han ikke av kraften alene, men av viljen som ikke gir opp. Navnet lever så lenge ryggraden holder.
Kongenes bok (Shahnameh) (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Rostam blir aldri trett. Gjennom sju prøvelser – løve, drage, ørkentørst – bæres han ikke av kraften alene, men av viljen som ikke gir opp. Navnet lever så lenge ryggraden holder.
Utenfra ser utholdenhet ofte ut som utrettelighet. Den som fortsetter, ser ikke ut til å kjenne tretthet. Innenfra er det som regel omvendt: Du er trett og fortsetter likevel. Akkurat det er det ingen som ser på deg.
Det blir vanskelig når andre kjenner deg nettopp for at du fortsetter. Da er du den andre regner med så snart det går tungt. Et slikt rykte er noe godt, men det forplikter også. En pause ville plutselig ikke lenger se ut som en pause. Den ville virke som et brudd med det du står for.
Dermed viskes et skille ut som knapt lar seg trekke utenfra: om du ikke gir opp, eller om du ikke får lov til å slutte. Begge deler holder deg oppe. Det ene hører til en sak som betyr noe for deg. Det andre hører til et bilde andre har av deg, og som du nå selv forsvarer.
Noen ganger viser forskjellen seg først når en oppgave faktisk er over. Du kunne satt deg ned. Og du merker at du allerede leter etter den neste.