31. juli
Tål smerten mens den er til stede, og du skal se: Den har en grense. Det er først tanken på at den er grenseløs, som gjør den uutholdelig.
Brev til Lucilius, brev 78 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Tål smerten mens den er til stede, og du skal se: Den har en grense. Det er først tanken på at den er grenseløs, som gjør den uutholdelig.
Klokka tjue på fire om natta begynner du å regne. Hvis du sovner nå, har du knapt tre timer igjen. Hvis ikke, blir formiddagen seig, og møtet klokka ti enda verre. For hvert regnestykke blir det vanskeligere å sovne, og trettheten, som akkurat nå egentlig er til å holde ut, får tyngden av en dag som ikke engang har begynt.
Regnestykket er ikke feil. Formiddagen blir faktisk seig. Men det samler noe som aldri kommer til deg på én gang. Møtet opplever du ikke klokka fire om natta, men klokka ti, med kaffe, med pauser, med øyeblikk der du glemmer trettheten. Summen, derimot, ligger nå på deg i sin helhet.
Med tyngre ting blir dette vanskeligere. Noe tar ikke slutt med det første, og rådet om bare å ta ett øyeblikk av gangen undervurderer lett hvor lang rekken kan være. Likevel er det en forskjell mellom det som varer, og det du bærer akkurat nå.
Tolv over fire ser du på klokka igjen. Du har ikke sovet. Den halve timen har likevel gått, minutt for minutt, og ingen av dem måtte du betale på forskudd.
