29. juli
Hvis du møter triumf og ulykke / og behandler disse to bedragerne likt; / hvis du beholder hodet der alle mister det – / da er verden din, og mer enn det: du er et menneske.
Hvis (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Hvis du møter triumf og ulykke / og behandler disse to bedragerne likt; / hvis du beholder hodet der alle mister det – / da er verden din, og mer enn det: du er et menneske.
Når noe mislykkes, leter du nesten av deg selv etter omstendigheter. Tidspunktet var ugunstig, en opplysning manglet, noen andre leverte ikke. Noe av det stemmer til og med. Du gransker resultatet før du godtar det som en dom over deg.
Lykkes du med noe, uteblir granskingen som regel. Da ser resultatet ut til å vise ganske nøyaktig hva du kan. Det gunstige tidspunktet, hjelpen, tilfeldigheten som åpnet en dør for deg, nevner du kanskje fortsatt, men mest av høflighet.
Å møte begge resultatene med den samme mistroen er mer ubehagelig enn det høres ut. Det tar noe av glansen fra suksessen, akkurat i det øyeblikket du helst ville hatt den udelt for deg selv. Og omvendt krever det at du, når noe mislykkes, også ser den delen som virkelig var din.
Til gjengjeld trenger ingen av dem lenger å fortelle deg hvem du er. Du kan fortsatt glede deg over en suksess, helt og fullt. Du tror den bare ikke lenger på hvert ord.
