27. juli
Å vite hva man vet, og å vite hva man ikke vet – det er kunnskap.
Samtaler (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Å vite hva man vet, og å vite hva man ikke vet – det er kunnskap.
Noen spør deg hvordan en glidelås egentlig virker. Du bruker den hver dag, og svaret virker først like nært som jakken du har på deg. Etter to setninger merker du at du bare beskriver hva som skjer: Tennene griper inn i hverandre. Hvorfor de holder, kunne du ikke sagt.
Fortrolighet kjennes innenfra nesten akkurat som kunnskap. Begge er rolige, ingen av dem stiller spørsmål. Først når du skal forklare noe for en annen, viser det seg hvilken av dem du har hatt hele tiden.
Men denne prøven kan også slå feil den andre veien. Stemmen til et menneske kjenner du igjen i telefonen etter ett eneste ord, og likevel ville du knapt finne en setning som beskriver den. Her svikter forklaringen, selv om du er sikker, og det med rette.
Grensen mellom det du vet, og det du bare er fortrolig med, går altså ikke ganske enkelt der ordene slipper opp for deg.
Senere går du ut og lyner igjen jakken, like sikker som alltid.
