26. juli

Hva som er vesentlig ved deg, er vanskelig å avgjøre på forhånd. Når du prøver, ender du som regel opp med store ord: overbevisninger, verdier, et arbeid du er knyttet til. De høres ut som en kjerne.

Så endrer noe grunnleggende seg. En jobb tar slutt, en by ligger bak deg, et menneske er ikke lenger der hver dag. Noe av det du trodde var uunnværlig, løser seg opp forbausende stille. Du savner det knapt. Annet holder seg seigt, selv om du aldri har tillagt det noen betydning: måten du forklarer fremmede veien på, en latter på feil sted, vanen med å se etter vinduet først når du kommer inn i et rom.

Behagelig er det ikke. Du ville heller velge ditt vesen enn å oppdage det i ettertid. Og jo lenger du ser, desto mindre klart blir skillet. Det som kom tilfeldig inn i livet ditt, kan ha skrevet seg så dypt inn at ingenting mer nødvendig står ved siden av det.

Noen som har kjent deg lenge, ville sannsynligvis kjenne deg igjen på noe du selv aldri ville ha satt opp på en liste.