18. juli
Som en klippe ikke rokkes av stormen, slik står den vise fast i ros og klander. Det temmede sinnet bringer lykke — vanskelig å vokte, flyktig, men legende når det er tøylet.
Dhammapada (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Som en klippe ikke rokkes av stormen, slik står den vise fast i ros og klander. Det temmede sinnet bringer lykke — vanskelig å vokte, flyktig, men legende når det er tøylet.
Kritikk spiller du noen ganger av på nytt om kvelden, setning for setning, som om gjentakelsen kunne avsløre hvordan den var ment. Ros, derimot, beholder du ofte bare som en følelse. Den krever ingenting av deg, så du undersøker den heller ikke.
Likevel er det kanskje rosen som forandrer deg mest. Den som setter pris på deg for en bestemt egenskap, gir deg en grunn til å vise den oftere. Etter en stund vet du ikke lenger helt om du er tålmodig, eller om du har lært hvor tålmodighet blir lagt merke til.
Å forbli uberørt ville riktignok ikke være noen gevinst. Den som ikke lenger bryr seg om noen vurdering, har ofte også sluttet å bry seg om det saken gjaldt. Noe annet er vanskeligere: å ta en vurdering på alvor uten å la den bestemme over deg. Det lykkes sjelden i lengden. Oppmerksomheten glipper, nettopp i de øyeblikkene da du føler deg sett.
Kanskje merker du det på at du etter en vennlig setning stanser et øyeblikk og spør deg selv hva du egentlig hadde tenkt å gjøre før den falt.
