15. juli
Å være tilfreds med det man er blitt tildelt, er den høyeste porten. For den som ser giveren i det som er gitt, blir selv det bitre søtt.
Religionsvitenskapenes gjenoppliving (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Å være tilfreds med det man er blitt tildelt, er den høyeste porten. For den som ser giveren i det som er gitt, blir selv det bitre søtt.
En gave du ikke liker, legger du sjelden bort med en gang. Skjerfet har en farge du aldri ville ha valgt selv, og likevel tar du det på når dere møtes. Penere er det ikke blitt av den grunn. Men det kommer fra noen som tenkte på deg da det ble valgt ut, og akkurat da veier det tyngre enn smaken din.
Det blir vanskeligere med det ingen synlig har valgt ut: et avslag, en diagnose, en flytting du ikke ville. Her mangler ansiktet du kunne tatt imot noe for skyld. Du står bare igjen med spørsmålet om det likevel er ment for deg – om det er rettet mot deg eller bare har falt på deg.
Dette spørsmålet har to sider. Hvis du tror at alt er ment for deg, glemmer du lett å protestere, også der noe kunne vært endret. Hvis du tror at ingenting er ment for deg, blir du sittende alene med ulykken din, som med et brev som havnet på feil adresse.
Skjerfet bruker du nå også på dager da dere ikke ses. Når det begynte, kan du ikke si sikkert.
