11. juli
Verden er dugg — / dugg, og forgjengelig. / Og likevel... og likevel.
Min vårtid (fritt gjengitt)
Hvordan han beveget ørene
Verden er dugg — / dugg, og forgjengelig. / Og likevel... og likevel.
Bestefaren hans tok med seg en ung hare til ham, levende. Lille ǀHan≠kass’o satte den ned på bakken, løp etter den, fanget den og slapp den løs igjen. Selv som voksen husket han hvor vakkert dyret hadde beveget ørene.
Moren hans ville at han skulle drepe haren så de kunne spise den. Han ville beholde den. En dag sendte moren og bestemoren ham for å hente vann. Han bandt fast haren og gikk.
Da han kom tilbake, hadde de drept den. Han gråt og krevde at de skulle finne en annen. De fortalte ham en historie, så han skulle sitte stille og lytte. Noen ny hare, sa de, kom det ikke til å bli.
