10. juli
I hver ting bor en gnist. Den som ser den, tjener med glede — og tar til og med imot mørket som et skjult gode.
Shivhei ha-Besht (fritt gjengitt)
Lyttemodus
I hver ting bor en gnist. Den som ser den, tjener med glede — og tar til og med imot mørket som et skjult gode.
Om en tung tid sier du kanskje en gang at den lærte deg noe. Ofte stemmer setningen til og med. Du har blitt mer tålmodig, har merket hvem som blir, og kjenner en angst som ikke lenger overrasker deg. Likevel kommer den setningen først i ettertid. Den gir månedene en hensikt de ikke hadde den gangen.
Det blir vanskeligere når noen andre sier den til deg midt oppi det: Hvem vet hva det er godt for. Det er vennlig ment. Men det høres ut som om du allerede nå skal kvittere for noe du ennå ikke har oversikt over. Det du finner av godt i det, er bare ditt så lenge du finner det selv, i ditt eget tempo, og så lenge du også har lov til ikke å finne noe.
Å godta og å rettferdiggjøre ligger tett inntil hverandre her. Du kan slutte fred med en tid uten å gi den rett, og ta med deg det som viser seg. Månedene selv er like lange som de var.
