7. juli

Når en beslutning er tatt mot din stemme, gjennomfører du den sannsynligvis likevel. Du skriver e-posten du mener er feil, og planlegger avtalene som følger av den. Utenfra ser det knapt annerledes ut enn hos en som var for fra starten av.

Forskjellen ligger et annet sted og er vanskelig å få tak på. Du kan stemme over saken på nytt inni deg for hvert steg, og tape hver gang. Eller du tar situasjonen som den du nå arbeider i, uten at du dermed gir den din tilslutning.

Det siste er lett å forveksle med en mer bekvem løsning: Du innbiller deg at saken egentlig er fornuftig, for at uenigheten endelig skal ta slutt. Da følger du riktignok uten nag, men også uten egen dømmekraft. En villighet som har glemt innvendingene sine, ligner mer på utmattelse.

Vanskeligere er det å beholde begge deler: innvendingen du kommer til å ta opp igjen ved neste anledning, og et arbeid du ikke gjør halvhjertet inntil da. Noen ganger merker du først på hvor omhyggelig denne e-posten er skrevet, hvilken side du står på akkurat nå.