6. juli
Si meg, hvor ble de av, de vakre som man en gang priste slik? Og hvor, hvor er fjorårets snø?
Balladen om fordums damer (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Si meg, hvor ble de av, de vakre som man en gang priste slik? Og hvor, hvor er fjorårets snø?
Noe forsvinner uten avskjed. Et navn som alle kjente en tid, et uttrykk som dukket opp i annenhver samtale, et sted alle gikk på. Når du senere legger merke til at ingen snakker om det lenger, kan du knapt si når det tok slutt. Det fantes ingen siste dag, bare en rekke dager da det ikke lenger kom på tale.
Et tap med dato kan du sørge over. Det som blekner, merker du knapt mens det skjer. Og du var selv med på det: Også du sluttet en gang å si navnet, uten noen gang å bestemme deg for det.
Samtidig kommer mye igjen, av samme slag. Nye navn blir hyllet, nye uttrykk går rundt, og de virker like varige. Mønsteret gjentar seg. Det enkelte gjør det ikke.
Spørsmålet om hvor det ble av, forutsetter et sted. Mer sannsynlig er det at det rett og slett ikke trengtes lenger. Det som er selvsagt for deg i år, nevner du knapt, nettopp derfor. En dag kommer du ikke til å nevne det i det hele tatt, og forskjellen vil du lenge ikke merke.
