5. juli
Mot nødvendigheten kjemper ikke engang en gud. Klok er den som finner seg i det uavvendelige – ikke av svakhet, men fordi ingen vrede kan vende det.
Antigone (fritt gjengitt)
I vinden
Mot nødvendigheten kjemper ikke engang en gud. Klok er den som finner seg i det uavvendelige – ikke av svakhet, men fordi ingen vrede kan vende det.
Eiken syntes synd på sivet ved vannet. Selv en liten fugl var en byrde for det; ved det minste vindpust måtte det bøye hodet. Selv sto eiken imot stormene. Hadde sivet bare vokst under grenene dens, ville den ha beskyttet det.
Sivet takket for omtanken. Det bøyde seg, sa det, men det brakk ikke. Til nå hadde eiken stått imot alle stormer. Det fikk man se.
Mens de ennå snakket, blåste det opp en voldsom nordavind. Eiken holdt seg rank. Sivet bøyde seg.
Vinden tiltok. Til slutt rev den eiken opp av jorden med rot og alt.
