4. juli
Det vi søker, er dette: at sjelen alltid går jevnt, i god stand, tilfreds med seg selv, glad i sin egen tilstand og uten å avbryte denne gleden – en stille likevekt. Grekerne kaller det euthymia. Jeg kaller det ro.
Om sinnsro, 2
Lyttemodus
Det vi søker, er dette: at sjelen alltid går jevnt, i god stand, tilfreds med seg selv, glad i sin egen tilstand og uten å avbryte denne gleden – en stille likevekt. Grekerne kaller det euthymia. Jeg kaller det ro.
På en irritabel dag er det ofte to slags ergrelse. Den første gjelder det som plager deg: en e-post, bråket i oppgangen, en setning som ble tatt feil imot. Den andre gjelder deg selv, fordi du lar deg plage av det. Du ville jo ta ting med mer ro, og nå ergrer du deg igjen.
Den andre er vanskeligere å legge merke til, fordi den føles som et krav. Den ser ut til å bevise at du tar deg selv på alvor. Gir du den opp, frykter du, kan du bli slapp og slå deg til ro med ethvert lune.
Men den gjør sjelden den første mindre. Som regel forlenger den den. En dårlig formiddag blir til en dom over deg, og den dommen varer lenger enn noen foranledning.
Kanskje er likevekt mindre et godt humør enn en vegring mot å falle deg selv i ryggen: å være irritert og likevel bli på din egen side. Om det fortsatt er overbærenhet eller allerede makelighet, kan du vanskelig avgjøre innenfra.
Irritasjonen over e-posten er der fortsatt etterpå. Den står bare alene nå.
