3. juli
Det er ikke den som håner eller slår deg, som krenker deg – men din mening om at han krenker deg. Når noen provoserer deg, så vit: Det er din egen oppfatning som har provosert deg. Derfor må du fremfor alt ikke la deg rive med av forestillingen – vinner du tid og utsettelse, blir du lettere herre over deg selv.
Håndbok i moral, 20
Lyttemodus
Det er ikke den som håner eller slår deg, som krenker deg – men din mening om at han krenker deg. Når noen provoserer deg, så vit: Det er din egen oppfatning som har provosert deg. Derfor må du fremfor alt ikke la deg rive med av forestillingen – vinner du tid og utsettelse, blir du lettere herre over deg selv.
En lang, gjennomtenkt melding får et svar på to ord. Før du har lest det ferdig, står det allerede en tredje setning i deg, en som ingen har skrevet: at noen vil vise deg hvor lite du betyr for dem.
Den setningen kommer fort, og den føles ikke som en tolkning, men som noe du ser. Nettopp der ligger kraften i den. Det du har lagt til, smelter sammen med det som står der, og krenkelsen ser ut til å komme fra skjermen.
Leser du svaret igjen neste morgen, kan det se annerledes ut: kort, trett, kanskje skrevet mellom to møter. Men det kan også være like kjølig. Utsettelsen avgjør ikke om du er blitt urettferdig behandlet. Den skiller bare det den andre gjorde, fra det du i samme sekund trodde om deg selv.
Det siste var ofte det som gjorde mest vondt. Og det lå allerede klart før meldingen kom.
Andre versjoner
