1. juli
Døgnvesener er vi. Hva er mennesket, hva er det ikke? En drøm om en skygge. Men faller det en glans, skjenket av gudene, så lyser den korte tiden klart, og livet mildt.
Pytiske oder (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Døgnvesener er vi. Hva er mennesket, hva er det ikke? En drøm om en skygge. Men faller det en glans, skjenket av gudene, så lyser den korte tiden klart, og livet mildt.
Noe av det gode lar seg ikke tilskrive noen. Et prøvesvar viser seg å være ufarlig, en samtale går bra selv om du knapt var forberedt, en hel ettermiddag kjennes lett uten at du kunne si hvorfor. Du vil gjerne takke og vet ikke hvem.
Da ligger det nær å plassere lykken et sted likevel. Du forklarer den med din egen ro, med en klok beslutning om morgenen, med en fortjeneste som lar seg finne i ettertid. Slik blir gaven et resultat. Det beroliger, for resultater kan gjentas.
Men dermed forandrer også selve dagen seg. Det som hadde falt deg i fanget, gjorde deg overbærende, nesten raus, nettopp fordi det ikke kom fra deg. Bokført som prestasjon krever det en fortsettelse, og den neste vanlige dagen ser plutselig ut som et tilbakeskritt.
Kanskje kan takken få være uten adresse. Om kvelden holder du døren for noen, litt lenger enn nødvendig.
