21. juni
Når du først slipper oppmerksomheten, så ikke vent til i morgen med å kalle den tilbake. For av dagens utsettelse blir morgendagens vane.
Samtaler IV,12 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Når du først slipper oppmerksomheten, så ikke vent til i morgen med å kalle den tilbake. For av dagens utsettelse blir morgendagens vane.
Et unntak trenger en god begrunnelse, og som regel har du en. Du er trøtt, dagen var full, i morgen er det bedre tid. Det merkelige er at begrunnelsen ofte stemmer. Det henger faktisk lite på akkurat denne ene kvelden.
Men neste gang trenger unntaket knapt å forsvare seg. Nå har det en forgjenger. Den andre utsettelsen står ikke lenger opp mot forsettet ditt, bare mot den første, og den gikk jo bra. Ingenting skjedde. Slik oppstår en vane uten at du noen gang har bestemt deg for den: av en rekke dager der det hver gang sto lite på spill.
Det motsatte kan du riktignok heller ikke ønske deg. Hvis du ikke fikk hoppe over en eneste kveld, ville du møtt all tretthet med mistanke. Noen ganger er en pause virkelig bare en pause.
Så lenge du er midt i den, kan du sjelden se på den hvilken forskjell det er. Snarere merker du det på hvordan det kjennes å komme tilbake: om du tar opp igjen noe, eller først må kjempe mot noe som etter hvert nesten er blitt en del av deg.
