18. juni
Den som gjør seg lav som det jevne gulvbordet, blir tråkket på av føttene – og likevel bærer han hele huset. Ydmykheten som holder ut, står fastere enn det stolte tårnet.
Tempelet (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Den som gjør seg lav som det jevne gulvbordet, blir tråkket på av føttene – og likevel bærer han hele huset. Ydmykheten som holder ut, står fastere enn det stolte tårnet.
Det finnes en tilbakeholdenhet som de andre gjerne overlater til deg. Når du gir etter i en gruppe, tar på deg den upopulære oppgaven eller megler i en krangel uten selv å få rett, er det sjelden noen som takker. Etter en stund regner de bare med det.
Utenfra er det nesten umulig å se hvorfor du handler slik. Kanskje er saken viktigere for deg enn anseelsen din. Kanskje kvier du deg for motsigelsen og den korte kulden som ville bli hengende i rommet etterpå. Begge deler ser ut som beskjedenhet, og i begge tilfeller går arbeidet videre. Ofte merker ikke engang du forskjellen.
Den blir tydeligere når du forestiller deg å si nei en gang. Forblir tanken rolig, er det kanskje et valg når du gir etter. Skremmer den deg, er det kanskje heller noe som holder deg fast, enn noe du selv holder. Den samme gesten kan være styrke eller angst, og noen ganger er den begge deler en stund.
Neste morgen tar du kanskje på deg oppgaven likevel. Men denne gangen vet du at du også kunne ha takket nei. De andre vet det ikke.
