17. juni
For den som gir seg helt hen, forvandles tapet til en tilslørt gave; og det som kom som smerte, går som velsignelse.
Åndelige sanger (fritt gjengitt)
Lyttemodus
For den som gir seg helt hen, forvandles tapet til en tilslørt gave; og det som kom som smerte, går som velsignelse.
Noe av det gode i livet ditt ville du ikke hatt uten et tap. Et vennskap som oppsto i en vanskelig tid, en tålmodighet du ikke kjente før, et sted du bare flyttet til fordi noe annet tok slutt. Når du forteller om det, høres det lett ut som om det var verdt det.
Samtidig ville du neppe gjort byttet om igjen. Det gode er ekte, men du ville likt dårlig at noen regnet det ut for deg som en kompensasjon. Det opphever ikke tapet. Det har bare vokst i den samme tiden.
Det blir vanskelig når du vil stole på at noe slikt skal skje igjen. En smerte du bare holder ut fordi du lover deg selv hva den skal gi senere, holder du halvveis på avstand. Da står du litt på siden av deg selv og venter på erstatningen. Det som faktisk forandrer seg, vokser vel heller frem i timene da du ikke forhandler, men er trist, uten å ville gjøre noe ut av det ennå.
Kanskje merker du år senere at du lytter annerledes når noen snakker om en avskjed. Det var ikke noe du ønsket deg den gangen.