16. juni
Rosen er uten hvorfor, den blomstrer fordi den blomstrer, / Den akter ikke på seg selv, spør ikke om noen ser den.
Den kjerubinske vandringsmann
Neste tone
Rosen er uten hvorfor, den blomstrer fordi den blomstrer, / Den akter ikke på seg selv, spør ikke om noen ser den.
Mestre Romão kunne få et orkester til å lyse. Bare en egen melodi lyktes han aldri med. Siden bryllupet sitt hadde han tatt vare på begynnelsen av en sang; kona hans var for lengst død. Notene sluttet på en a.
Da han ble alvorlig syk, fikk han cembaloet båret inn i det bakerste rommet og prøvde en gang til. Gjennom vinduet så han et nygift par i nabohuset. Han spilte begynnelsen, lette etter neste tone, begynte forfra. Til slutt rev han arket i stykker.
I samme øyeblikk begynte den unge kvinnen i vinduet på den andre siden å synge for seg selv, fortapt i tanker. Etter en a fulgte nøyaktig den vendingen han hadde lett etter i årevis. Romão lyttet og ristet trist på hodet.
