14. juni
Ro uten noe som helst virke er å ligge levende i graven.
Brev til Lucilius, brev 55 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Ro uten noe som helst virke er å ligge levende i graven.
En fridag kjennes annerledes når noe venter på deg neste morgen. Timene har da en kant. Du vet hva du hviler fra, og nettopp det gjør det lett å ikke gjøre noe.
Mangler denne kanten over lengre tid, forandrer roen seg uten at du merker det med en gang. Du sover lenger, men ikke fordi du er trett. Du utsetter en småting til i morgen, og i morgen er knapt til å skille fra i dag. Utenfra ser det ut som hvile. Innenfra mangler noe som er vanskelig å sette ord på: Det du gjør eller lar være, gjør knapt noen forskjell lenger.
Mer å gjøre hjelper lite mot dette. Det kan også bare overdøve mangelen. Snarere mangler noe som svarer deg: et arbeid som gir motstand, et menneske som regner med at du ringer. Merkelig nok skal det ofte lite til.
Da blir en ettermiddag der du ikke gjør noe, igjen noe du tar deg, og ikke noe som bare skjer med deg.
