13. juni
Liv og død er en kommen og gåen. Den som tar forandringen som sitt hjem, driver fritt med strømmen og kjemper ikke mot vannet.
Den sanne boken om den vellende urgrunnen (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Liv og død er en kommen og gåen. Den som tar forandringen som sitt hjem, driver fritt med strømmen og kjemper ikke mot vannet.
En stemme du kjenner godt, kjenner du igjen også når den er hes, trett eller midt i en latter. Den høres aldri lik ut to ganger. Det er nettopp avvikene som gjør den kjent for deg: hvordan den blir lavere før en dårlig nyhet kommer, og hvordan den ligger litt dypere etter en lang dag.
Å kjenne noe godt betyr altså ikke at det forblir som det er. Snarere vet du i hvilke retninger det kan bevege seg. Med den slags forandring lever du gjerne, som regel uten å kalle den det.
Vanskeligere er en forandring som ikke lenger skjer innenfor noe, men gjør slutt på det. En stemme som eldes, kan du følge. At den en dag ikke ringer lenger, hører ikke med til svingningene dens. Stritter du imot, er det ingen misforståelse.
Kanskje er den fortsatt lagret et sted, fra en helt tilfeldig dag, litt trett, litt munter. Hvilken versjon som skulle være den egentlige, kunne du ikke si.
