6. juni
Øyet ser ikke seg selv, ingen sans griper den som sanser gjennom den. Vend deg innover: Klar blir den som kjenner seeren bak seendet.
Katha-upanishaden (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Øyet ser ikke seg selv, ingen sans griper den som sanser gjennom den. Vend deg innover: Klar blir den som kjenner seeren bak seendet.
Når du lytter til noen og samtidig spør deg selv hvor oppmerksom du er akkurat nå, har du allerede sluttet å lytte. Foran deg ligger nå to ting: samtalen og deg selv som en som lytter, eller altså ikke gjør det. Mens du sjekker, fortsetter samtalen uten deg.
Det samme skjer hver gang du ser innover. Det du finner der, en stemning, en hensikt, en halvferdig tanke, ligger allerede foran deg som en gjenstand. Den som fant det, dukker ikke opp blant funnene. Du kan snu deg etter den, men den snur seg med.
Forgjeves er selverkjennelse likevel ikke. Kanskje har den to sider som aldri lar seg legge helt over hverandre. På den ene samler du funn: at du lett blir krenket, eller at du heller spør enn svarer. På den andre samler du ingenting. Der merker du høyst at alle disse funnene viser seg for noen som ikke går opp i noen av dem.
Midt i en samtale tenker du sjelden på dette. Når du er helt til stede hos den andre, mangler du ingenting. Og ingen har sett etter hvem det er som lytter.
