5. juni
Si til deg selv om morgenen, på forhånd: Jeg kommer til å møte nysgjerrige, utakknemlige, overmodige, misunnelige og usosiale mennesker. Alt dette rammer dem fordi de ikke kjenner det gode. Men meg kan ingen skade — og på den som er i slekt med meg, kan jeg ikke bli sint: Vi er født til å samarbeide, som føttene, hendene og øyelokkene.
Selvbetraktninger II,1
Lyttemodus
Si til deg selv om morgenen, på forhånd: Jeg kommer til å møte nysgjerrige, utakknemlige, overmodige, misunnelige og usosiale mennesker. Alt dette rammer dem fordi de ikke kjenner det gode. Men meg kan ingen skade — og på den som er i slekt med meg, kan jeg ikke bli sint: Vi er født til å samarbeide, som føttene, hendene og øyelokkene.
Den som forbereder seg på ergrelser, blir sjeldnere tatt på sengen av dem. Hvis du allerede vet at noen kommer til å avbryte i et møte, treffer avbrytelsen deg mindre. Den bekrefter bare det du regnet med. Det kan være en lettelse.
Men forventninger beskytter ikke bare, de sorterer også på forhånd. Har noen først fått ord på seg for å være vanskelig, lytter du annerledes til vedkommende. En kort setning høres da ut som nedlatenhet, et oppfølgingsspørsmål som mistillit. Det som ikke passer inn i bildet, legger du knapt merke til.
Forskjellen ligger kanskje i hva du innstiller deg på. Du kan forberede deg på en bestemt oppførsel uten å ha gjort deg opp en mening om mennesket på forhånd. Det ene gjør deg roligere. Det andre gjør deg bare likegyldig, og likegyldighet ligner til forveksling på sinnsro. Ingenting sårer deg lenger, men du venter deg heller ingenting lenger. Med en slik holdning er det vanskelig å samarbeide, selv om alle holder seg høflige.
Og noen ganger er det ingen som avbryter den dagen. Det merker du først sent, fordi du har ventet på det hele tiden.
