3. juni
Ser noen et barn vakle mot brønnen, skvetter hjertet hans – ikke for lønn, ikke for ry, men fordi han er et menneske.
Boken Mengzi (fritt gjengitt)
Det sammenbrettede papiret
Ser noen et barn vakle mot brønnen, skvetter hjertet hans – ikke for lønn, ikke for ry, men fordi han er et menneske.
Mini giftet seg. Da Rahmun sto utenfor døren, ville faren hennes sende ham bort; i huset var det ingen tid til datterens tidligere besøkende. Handelsmannen fra Kabul hadde vært borte i årevis.
Rahmun kom tilbake en gang til, med druer, mandler og rosiner til Mini. Penger ville han ikke ha for dem. Han hadde selv en datter hjemme. Fra kjortelen dro han fram et skittent papir, brettet mange ganger. Han glattet det ut med begge hender. På det var det svarte avtrykket av en liten hånd.
Minis far lot bruden hente. Foran den voksne unge kvinnen forstummet Rahmuns velkjente spøking. Han satte seg på gulvet.
Faren ga ham en pengeseddel til hjemreisen. Dermed måtte noe av den planlagte belysningen i bryllupet sløyfes.
