2. juni

Når du forteller om en vanskelig tid du har bak deg, får den lett en retning. Først kom knekken, så det å holde ut, og til slutt står du litt støere enn før. Slik kan det fortelles, og kanskje er det til og med sant.

Midt i det så det annerledes ut. Da var det ikke mulig å se om du holdt på å bli fastere, eller bare langsomt løsnet. De samme ukene kunne like gjerne ha ført inn i en annen historie. Noen mennesker forteller den andre, uten å ha vært svakere enn deg.

Det som faktisk har forandret seg, er kanskje mindre styrken din enn kunnskapen din. Du vet nå omtrent hvor du gir etter, hva som får deg på beina igjen, og hvor lang en enkelt dag kan bli. Det gjør deg ikke mindre følsom. Snarere mer presis.

Den som aldri har havnet i en slik situasjon, virker iblant roligere enn deg. Den roen trenger ikke være falsk. Den har bare ikke fått vite noe om seg selv ennå.