1. juni
Ved enhver lyst: Vent. Hold begge tidene for øye – den da du skal nyte den, og den da du etterpå angrer og skjenner på deg selv. Og stilt opp mot dette: hvor glad du vil bli, og hvor du vil rose deg selv, når du har holdt deg unna.
Håndbok i moral, 34
Lyttemodus
Ved enhver lyst: Vent. Hold begge tidene for øye – den da du skal nyte den, og den da du etterpå angrer og skjenner på deg selv. Og stilt opp mot dette: hvor glad du vil bli, og hvor du vil rose deg selv, når du har holdt deg unna.
Noen avgjørelser dømmer du over to ganger, én gang før og én gang etterpå. Øyeblikket imellom kommer sjelden til orde. Før er det ønsket som snakker, høyt og nærværende. Etterpå snakker en som ikke lenger kjenner det, og som derfor lett kan være streng.
Denne senere dommeren er ikke nødvendigvis klokere. Han kjenner utfallet, men presset kjenner han ikke lenger. Når han skjenner på deg, later han som om du kunne ha valgt like rolig som han nå dømmer. Heller ikke rosen hans er helt uskyldig. Å gi seg selv anerkjennelse for et avkall kan bli en egen, ganske søt nytelse.
Likevel lønner det seg å høre på ham på forhånd. Han har ikke alltid rett. Men mens du venter, er begge der samtidig: ønsket, som ennå kjennes varmt, og minnet om tidligere kvelder da det kjentes like varmt. Et øyeblikk står du ikke helt på én side av tiden.
Noen ganger velger du etterpå akkurat som du ville ha gjort uten å vente. Men da kan han som kommer etterpå, ikke lenger bebreide deg at du ikke spurte ham.
