30. mai
Gullet mister ingenting i ilden unntatt skitten sin. Slik går den edle gjennom nøden: prøvet, men ikke forringet – det som blir igjen, er renere enn før.
Vemanas vers (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Gullet mister ingenting i ilden unntatt skitten sin. Slik går den edle gjennom nøden: prøvet, men ikke forringet – det som blir igjen, er renere enn før.
Etter en vanskelig tid merker du noen ganger at visse ting ikke lenger når inn til deg. Om en melding høres vennlig nok ut, om noen legger merke til at du mangler i et selskap, om du gjør det beste inntrykket rundt bordet. Først kjennes det som en gevinst. Du har blitt mindre nærtagende for småting.
Men ikke alt som faller bort i slike tider, var overflødig. Kanskje legger du sjeldnere planer langt frem i tid etter dette. Kanskje forteller du mindre om deg selv, fordi forståelsen ikke kom så pålitelig som du hadde håpet. Også det kan se ut som klarhet. Ro og forsiktighet er vanskelige å skille fra hverandre innenfra.
Det ligger nær å føre alt som gikk tapt, opp som ballast i ettertid. Da hadde den vanskelige tiden i det minste ført noe godt med seg. Men da tar du fra deg muligheten til å savne noe av det, for eksempel den ubekymrede måten du før sa ja til ting på.
Hva som er blitt igjen, vet du ganske nøyaktig. Om noe forsvant fordi det ikke dugde, eller bare fordi kreftene dine ikke strakk til for alt, merker du kanskje først den dagen det kommer tilbake.
