29. mai
Mye overflødig kan du skjære bort, ting som ligger helt i din egen forestilling – og straks skaffe deg god plass: favne hele verdensaltet med tanken, tenke over den evige tid, hvor raskt hver eneste ting forandrer seg.
Selvbetraktninger IX,32 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Mye overflødig kan du skjære bort, ting som ligger helt i din egen forestilling – og straks skaffe deg god plass: favne hele verdensaltet med tanken, tenke over den evige tid, hvor raskt hver eneste ting forandrer seg.
Noen krenkelser vokser først når de for lengst er over. En spiss setning i et møte, et kort svar, og om kvelden fører du samtalen videre på egen hånd. Du kommer på bedre svar, motparten blir skarpere i din versjon, og under alt du har lagt til, forsvinner nesten den setningen som faktisk ble sagt.
Da kan en større målestokk hjelpe. Om ti år vil ingen huske dette møtet, sannsynligvis ikke engang du. Scenen i hodet ditt krymper, og det blir virkelig lettere for deg.
Men den samme målestokken virker begge veier. Også din egen bryske tone fra i går blir liten da, og unnskyldningen du fortsatt skylder, virker knapt verdt å nevne. Det vide blikket skiller ikke av seg selv mellom det du har innbilt deg, og det som faktisk har gjort vondt for et annet menneske. Det gjør begge deler like lette.
Hvilken del som bare lå i forestillingen din, og hvilken som nådde frem til noen andre, ser du bare på nært hold.
