27. mai
Aldri nyter du verden rett før havet selv strømmer i årene dine og du bærer himmelen som et klesplagg.
Meditasjonenes århundrer (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Aldri nyter du verden rett før havet selv strømmer i årene dine og du bærer himmelen som et klesplagg.
Når et kirsebærtre fra naboeiendommen vokser over muren, blomstrer det om våren halvveis inn i gården din. Du trenger ikke gjøre noe for det: ikke beskjære, ikke vanne, ikke hente stige. Det er godt mulig at du gleder deg mer ubesværet over det enn eieren, som først og fremst kjenner det som arbeid.
Gleden over ting som ikke tilhører deg, har likevel en egen svakhet. Du får ikke bestemme noe over dem. Kommer det en dag noen med sag, har du ingen rett til å protestere. Du sitter bare igjen med et tap som ingen andre enn du regner som ditt.
Men eierskap gjør sjelden mer oppmerksom. Det du er sikker på å ha, ser du sjeldnere på. Slik finnes det to måter å ha del i verden på, og begge mangler noe: Den ene eier den og legger knapt merke til den lenger. Den andre legger merke til den og har intet krav på den.
Kanskje forteller du naboen om det en gang, nærmest i forbifarten, over muren. Han hadde ikke visst at treet blomstrer for deg også.
