26. mai
Som på en sjøreise: Skipet ligger for anker, du går i land for å hente vann – i forbifarten plukker du opp et skjell, en løk. Men tankene dine må bli ved skipet: Roper rorsmannen, så la alt ligge og løp.
Håndbok i moral, 7
Lyttemodus
Som på en sjøreise: Skipet ligger for anker, du går i land for å hente vann – i forbifarten plukker du opp et skjell, en løk. Men tankene dine må bli ved skipet: Roper rorsmannen, så la alt ligge og løp.
Når du venter på en viktig telefon, ligger mobilen med skjermen opp ved siden av tallerkenen under middagen. Du lytter og ler på de riktige stedene. Likevel merker den du sitter sammen med, at en del av deg allerede er klar til å reise seg.
Mot denne beredskapen er det lite å si. Noe går foran, og det ville være uærlig å late som om alt er like viktig. Vanskeligheten ligger et annet sted: Nesten alt som roper på deg, later som det haster. En melding fra kontoret lyser opp akkurat som en fra sykehuset.
Hvis du står klar for hvert rop, ender du med å sitte ytterst på stolkanten overalt. Da blir også det du møter underveis, bare halvveis ditt. Merkelig nok kunne du vært helt til stede ved bordet nettopp hvis du visste nøyaktig hva du ville reist deg for. Beredskapen ville ikke blitt mindre av det, bare mer presis.
Da telefonen endelig lyser opp, er det reklame. Servietten har du allerede i hånden.
