24. mai
Rikdom akter jeg lite, og kjærlighet ler jeg av; og tørsten etter berømmelse var bare en drøm som svant med morgenen.
Dikt (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Rikdom akter jeg lite, og kjærlighet ler jeg av; og tørsten etter berømmelse var bare en drøm som svant med morgenen.
Det finnes en måte å ikke ville noe på som høres svært bestemt ut. Du sier at anerkjennelse betyr lite for deg, at penger ikke frister deg. Og kanskje sier du det litt fortere enn spørsmålet krevde.
Utenfra er det vanskelig å se om noen har lagt et ønske bak seg eller bare har satt seg i sikkerhet for det. Innenfra ofte også. Begge deler kjennes rolig, så lenge ingenting av det kommer innen rekkevidde. Forskjellen viser seg heller når det likevel skjer: Noen roser deg uventet, og du merker hvor mange ganger du gjentar setningen for deg selv etterpå.
Det gjør ikke likegyldigheten din til en løgn. Det å vende seg bort begynner iblant som vern og blir med tiden ekte. Du slutter å sammenligne deg, først av forsiktighet, senere fordi det faktisk ikke opptar deg lenger. Når det ene gikk over i det andre, er nesten umulig å fastslå.
Det eneste som er påfallende, er at det som virkelig har blitt likegyldig for deg, ikke lenger trenger noe svar fra deg. Du trenger ikke le av det lenger.
