23. mai
Det er ikke ansiktets skjønnhet som pryder mennesket, men ordets renhet, omhuen i arbeidet og stillheten i vesenet. En karakter som pleies uten oppstyr, er den prydelsen som varer lengst.
Bud for kvinner (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det er ikke ansiktets skjønnhet som pryder mennesket, men ordets renhet, omhuen i arbeidet og stillheten i vesenet. En karakter som pleies uten oppstyr, er den prydelsen som varer lengst.
Når en som har kjent deg lenge, skal beskrive hvordan du er, er det sjelden det du selv har lagt vekt på, som blir nevnt. Kanskje får du høre at du holder det du har lovet også når det har blitt ubeleilig, eller at du snakker om folk som ikke er til stede, slik du ville snakket med dem. Du hadde aldri tenkt på det som en egenskap. Det var bare din måte å gjøre ting på.
Det ligger en merkelig ulikhet i dette. Et ansikt viser seg ved første blikk, en karakter først gjennom gjentakelsen. Til det trengs noen som har opplevd deg ofte nok, også på dager da noe har gått galt for deg. Den som kjenner påliteligheten din, kjenner som regel også utålmodigheten din.
Du kan likevel pleie den, bare knapt med tanke på hvordan den virker. Så snart du er ærlig for at andre skal holde deg for ærlig, regner du igjen med tilskuere, og den neste setningen din blir litt glattere.
Det andre senere setter pris på hos deg, har kanskje oppstått nettopp i de øyeblikkene da du ikke tenkte på deg selv. Du hører beskrivelsen, nikker og kjenner deg bare halvveis igjen.
