22. mai
Overalt og til enhver tid står det i din makt å hilse det som skjer nå, fromt velkommen.
Selvbetraktninger VII,54 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Overalt og til enhver tid står det i din makt å hilse det som skjer nå, fromt velkommen.
En hilsen kommer før dommen. Når noen står utenfor døren din, sier du «god dag» før du vet om vedkommende vil selge noe eller kommer med en dårlig nyhet. Dermed anerkjenner du i første omgang bare at noen er der.
Med hendelser gjør du som regel omvendt. Knapt har noe skjedd før du allerede har plassert det: som en forstyrrelse, som lykke, som akkurat det som manglet. Dommen kommer så fort at den føles som en sansning. Men i det øyeblikket vet du lite. Hendelsen har så vidt begynt.
Det blir vanskelig der anerkjennelse ser ut som samtykke. Når du anerkjenner at et tap har inntruffet, kan det høres ut som om du allerede har funnet deg i det. Men du kan hilse noe velkommen og likevel ikke ville det. Du kan til og med si det imot, bare at du da sier imot selve hendelsen og ikke bildet du gjorde deg av den i første sekund.
Noe er fortsatt uvelkomment etter flere uker. Men nå vet du hvem det egentlig var som ringte på.
