20. mai
Bare den, kunsten, den holdt meg tilbake. Tålmodighet – heter det – den må jeg nå velge til veiviser.
Heiligenstadt-testamentet
Lyttemodus
Bare den, kunsten, den holdt meg tilbake. Tålmodighet – heter det – den må jeg nå velge til veiviser.
Når en tung tid varer lenge, er det av og til noe som holder deg fast uten at det trøster i det hele tatt. Et halvferdig arbeid kanskje, som så langt bare finnes i hodet ditt, og som derfor ingen andre enn du kan gjøre ferdig. Det gjør deg ikke gladere. Det krever heller noe av deg, og det er nettopp det som binder.
Et slikt holdepunkt er underlig upersonlig. Det spør ikke hvordan du har det. Det er heller ingen grunn til å synes at livet er godt. Det er bare en grunn til ikke å avslutte det ennå.
Tålmodighet regnes oftest som en egenskap du enten har eller ikke har. Men du kan også velge den, og det nettopp når du mangler den. Da er den ikke et rolig sinn, men snarere en utsettelse: Du lar være å felle dommen over situasjonen din så lenge du står midt i den og ser den dårligst.
Noe løfte kan den ikke gi deg. Neste morgen ligger arbeidet der fortsatt. Du skriver en linje til og vet ennå ikke om du kommer til å synes den er god.
