19. mai
«Rosene under vinduet mitt vet ingenting om tidligere roser eller om vakrere; de er det de er, og lever med dagen i dag. For dem finnes det ingen tid – bare rosen, fullkommen i hvert øyeblikk.»
Self-Reliance (fritt gjengitt)
Lyttemodus
«Rosene under vinduet mitt vet ingenting om tidligere roser eller om vakrere; de er det de er, og lever med dagen i dag. For dem finnes det ingen tid – bare rosen, fullkommen i hvert øyeblikk.»
Når du for første gang hører et stykke på konsert som du i årevis har kjent fra et opptak, sitter opptaket med i salen. Du vet hvor tempoet burde ta seg opp, og merker at det her nøler litt. En innsats kommer senere enn øret ditt venter. En stund hører du mest avvik.
Uten opptaket hadde du riktignok ikke sittet her i det hele tatt. Kunnskapen din lar seg ikke skru av, og det ville vært merkelig å ønske det: Det var gjennom opptaket stykket kom deg nær. Vanskeligheten ligger et annet sted. En sammenligning kan bli en målestokk som det som skjer nå, bare kan leve mer eller mindre opp til. Men den kan også skjerpe oppmerksomheten din mot det som bare skjer denne kvelden.
Utenfra er de to nesten ikke til å skille fra hverandre. I begge tilfeller hører du den samme nølende passasjen. I det ene mangler det noe der. I det andre lurer du på hvor pianisten vil med denne nølingen.
På et tidspunkt hoster noen på raden bak deg. På opptaket var det aldri noen som hostet.
