17. mai
Vil himmelen legge et stort embete på noen, plager den først hjertet hans med bekymring, gjør senene hans trette og lar ham sulte – slik at sinnet hans blir sterkt og han makter det han ennå ikke maktet.
Boken Mengzi (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Vil himmelen legge et stort embete på noen, plager den først hjertet hans med bekymring, gjør senene hans trette og lar ham sulte – slik at sinnet hans blir sterkt og han makter det han ennå ikke maktet.
Kanskje noen spør deg hvordan du klarte å holde deg så rolig i en vanskelig situasjon. Det ærlige svaret er da lite å skryte av: Du har opplevd noe lignende før, bare verre. Den gangen lå du og regnet om nettene, tok feil beslutninger og brukte lang tid på å skjønne at neste dag begynner likevel.
I ettertid ligger det nær å kalle den tiden en forberedelse. Mens du sto midt i den, forberedte den deg likevel ikke på noe som helst. Det var rett og slett for mye. Først den senere situasjonen gir den en retning, og den kunne like gjerne ha uteblitt. Noen ganger fører utmattelse ikke til noe annet enn at det tar lang tid å komme seg.
Feil er tolkningen likevel ikke. Den gangen forskjøv det seg faktisk noe, bare ikke nødvendigvis kreftene dine. Snarere fikk du erfare hvor de slutter, og hva som fortsatt går an på den andre siden av den grensen. Noen regel om at det tunge må lønne seg, blir det ikke av det.
Når noe blir for mye for deg igjen i dag, vet du ikke hva det skal være godt for. Om det en gang skal føre til noe du ikke kunne før, er ennå ikke avgjort. Som forberedelse vil det ikke kjennes da heller.
