16. mai
Du måler sirkler og regner ut stjerner – mål heller din egen sjel. Hva hjelper det å vite hvor liten jorden er, når din egen ånd forblir ukjent for deg?
Brev til Lucilius, brev 88 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Du måler sirkler og regner ut stjerner – mål heller din egen sjel. Hva hjelper det å vite hvor liten jorden er, når din egen ånd forblir ukjent for deg?
Om deg selv vet du sannsynligvis en hel del. Du vet hvor mange timer søvn du trenger, hvilken musikk du setter på etter en lang dag, og at du snakker fortere når du har dårlig tid. Mye av dette kunne også noen andre ha skrevet ned. Det er iakttakelser utenfra, bare gjort på aller nærmeste hold.
Det blir vanskeligere med et lite avslag som du ergrer deg uforholdsmessig mye over. Eller med lettelsen da en plan du jo ville ha, gikk i vasken. Her hjelper all den samlede kunnskapen deg lite. Reaksjonen er utvilsomt din, og likevel ville du ikke ha forutsagt den.
Det du ellers måler opp, blir liggende stille. Med deg er det annerledes: Så snart du har funnet en forklaring, retter du deg allerede litt etter den, og da stemmer den ikke helt lenger. Det du finner ut om deg selv, forandrer deg et stykke på vei.
Selverkjennelse ligner derfor kanskje mer på det å bli kjent med et menneske enn på en oppmåling. En venn kjenner du ikke godt fordi han aldri lenger kan overraske deg. Heller ved at du fortsatt kjenner ham igjen, også midt i overraskelsen.
