13. mai

Et skjema kommer i retur fordi et kryss står på feil sted. Du retter det på to minutter. Etterpå går saken og murrer i deg en halvtime til: Hvem lager slike skjemaer? Hvorfor må alt være så tungvint?

Disse spørsmålene høres ut som ettertanke. Men de har en merkelig egenskap: De vil ikke ha noe svar. Om noen tålmodig forklarte deg hvilken forskrift som ligger bak ruten, ville du neppe blitt lettet. Snarere ville du følt deg snytt for noe. Spørsmålet holdt irritasjonen åpen, og et svar ville lukket den.

Ikke alle hvorfor er bygd slik. Noen er rettet mot en som kan endre noe, og tar med på kjøpet at svaret kan bli ubehagelig. Det andre slaget er ikke rettet mot noen. Det forlenger øyeblikket da noe rammet deg, og gjør en forstyrrelse til en holdning til verden.

Utenfra er de to knapt til å skille, og innenfra ikke alltid heller. Noen ganger merker du det først når noen faktisk vil gi deg svaret – og du blir utålmodig.