11. mai
Si ikke at kampen er helt forgjeves. / Foran, der du står, ser intet ut til å vike — / men bak, stille, gjennom fjernt tilsig, / stiger floen alt og fyller landet.
Si ikke at kampen er helt forgjeves (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Si ikke at kampen er helt forgjeves. / Foran, der du står, ser intet ut til å vike — / men bak, stille, gjennom fjernt tilsig, / stiger floen alt og fyller landet.
Noen ganger står du på for en sak over lang tid, og den du snakker med, rikker seg ikke. Du legger frem grunnene dine, først tålmodig, senere kortere, og en dag lar du det være. Utenfra ser det ut som et nederlag. Innenfra også.
Måneder senere hører du den samme tanken fra en annens munn, i en diskusjon du ikke har bidratt til. Noen legger den frem som om han nettopp kom på den, med ord som ikke er dine. Kanskje har han den fra deg, via omveier. Kanskje har han kommet dit på en helt annen vei. Det kommer du aldri til å finne ut.
Her går noe fra hverandre som du til nå har holdt for å være ett: at saken endrer seg, og at du får rett. Det ene kan skje uten at det andre følger. Først nå merker du kanskje hvor mye av staheten din som egentlig gjaldt det andre.
Du kunne glede deg, og du gleder deg også. Det er bare vanskelig å la være å si noe akkurat da.
