10. mai
Sansene bedrar, slik drømmen bedrar: I drømmen holder du alt for sant og merker feilen først når du våkner. Kanskje er også denne våkenheten en søvn som en dypere oppvåkning en dag vekker deg fra.
Befrieren fra villfarelsen (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Sansene bedrar, slik drømmen bedrar: I drømmen holder du alt for sant og merker feilen først når du våkner. Kanskje er også denne våkenheten en søvn som en dypere oppvåkning en dag vekker deg fra.
Noen ganger korrigerer du en vurdering du i årevis har tatt for gitt. Om et menneske, for eksempel, som alltid virket kjølig på deg, helt til du får vite hva som opptok ham den gangen. Det nye synet virker klarere. Det underlige er bare at det gamle aldri virket uklart på deg.
Visshet har ikke noe kjennetegn. En riktig og en gal vurdering kan kjennes like innenfra: like rolige, like selvfølgelige. Forskjellen merker du først fra et senere ståsted, og heller ikke dette ståstedet kjennes, så lenge du står der, som et ståsted.
Det følger ikke av dette at du må mistro alt. Den som lar hver vurdering henge i luften, kan knapt handle lenger, ikke svare noen og ikke stole på noe. Du må leve med det som virker innlysende for deg nå. Vanskeligheten ligger et annet sted: Nettopp de overbevisningene som minst ser ut som overbevisninger for deg, er de du sjeldnest prøver.
Når du møter dette mennesket i dag, ser du en som den gangen hadde mer å bære enn det var mulig å se. Slik fremstår det i hvert fall for deg nå, og akkurat like tydelig som kjøligheten gjorde før.
