6. mai
Livets frelse: å se hver ting helt, hva den er – og av hele sin sjel gjøre det rettferdige og si sannheten. Hva gjenstår da, annet enn å nyte livet ved å føye godt til godt – slik at ikke engang den minste glipe blir stående imellom?
Selvbetraktninger XII,29
Lyttemodus
Livets frelse: å se hver ting helt, hva den er – og av hele sin sjel gjøre det rettferdige og si sannheten. Hva gjenstår da, annet enn å nyte livet ved å føye godt til godt – slik at ikke engang den minste glipe blir stående imellom?
Mange dager deler du tiden i to slag: den som må unnagjøres, og den som kommer etterpå. Først den vanskelige e-posten, den ubehagelige samtalen, regnskapet du vil legge fram for noen, post for post. Så endelig kvelden.
Denne inndelingen er fornuftig, og noe kan faktisk bare holdes ut. Men den har en bivirkning. Det du gjør nøye og ærlig, havner på kostnadssiden. Livet du venter på, begynner alltid først på den andre siden. Kvelden må da veie opp for hele dagen, og ofte klarer den ikke det.
Av og til flytter noe seg uten at du har planlagt det. I den vanskelige samtalen sier du en setning som stemmer helt. Den er verken tilspisset eller pyntet på, og den du snakker med, nikker langsomt. Et øyeblikk er dette ikke prisen for noe senere. Det hører allerede til det du har ventet på.
Ubehagelig er samtalen likevel. Etterpå går du hjem, og i dag har kvelden litt mindre å bære.
