5. mai
Dyden gjør den som har den, god, og gjør verket hans godt. Den er den ervervede lettheten i å gjøre det rette – ikke møysommelig mot seg selv, men nesten med glede.
Summa theologica (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Dyden gjør den som har den, god, og gjør verket hans godt. Den er den ervervede lettheten i å gjøre det rette – ikke møysommelig mot seg selv, men nesten med glede.
Så lenge noe godt faller deg tungt, kan du kjenne det. Du holder tilbake et skarpt svar eller gir fra deg noe du helst ville ha beholdt, og merker nøyaktig hva det koster deg. Strevet virker som et bevis: Her har du overvunnet deg selv.
Blir den samme handlingen en dag lett, forsvinner beviset. Du svarer rolig fordi det skarpe svaret ikke engang faller deg inn. Innenfra ser det knapt ut som fortjeneste lenger, heller som temperament eller vane. Når overgangen skjedde, vet du som regel ikke.
Det ligger en merkelig forskyvning i dette. Anstrengelsen hadde fortalt deg noe om deg selv, og det var en smigrende historie. Lettheten forteller ingenting. Til gjengjeld gir den deg tilbake oppmerksomheten som før gikk med til kampen mot deg selv, og nå retter den seg mot mennesket overfor deg.
Kanskje savner du historien iblant. Den som sitter ved siden av deg, merker bare én ting av at den er borte: at du lytter.
