3. mai
Tingene regnes ikke for det de er, men for det de synes å være. De fleste ser fasaden – klok er den som går bak den.
Håndorakel og verdensklokskapens kunst (fritt gjengitt)
Nærmere øret
Tingene regnes ikke for det de er, men for det de synes å være. De fleste ser fasaden – klok er den som går bak den.
En rapphøne hadde vært borte lenge. Da den kom tilbake, bodde en hare i trehulen dens og ville ikke flytte ut. De to lette etter en mekler.
Ved elven sto en katt på bakbeina, med forpotene løftet og blikket vendt mot solen. Han talte om fromhet og om plikten til ikke å skade noen. Først holdt de to seg på avstand. Men katten forsikret at han aldri mer skulle gjøre noe dyr noe vondt.
Han var bare gammel og hørte ikke så godt lenger. De måtte legge frem striden sin nærmere øret hans.
Da de kom nær, grep han den ene med poten og den andre med tennene. Han åt dem begge.
Andre versjoner
