2. mai
For å nå frem til alt: begjær ikke å eie noe. For å være alt: ønsk ikke å være noe som helst. Veien dit går gjennom det å ikke ha.
Bestigningen av Karmelberget (fritt gjengitt)
Lyttemodus
For å nå frem til alt: begjær ikke å eie noe. For å være alt: ønsk ikke å være noe som helst. Veien dit går gjennom det å ikke ha.
I en gruppe har du ofte en rolle uten at du noen gang har valgt den. Du er rett og slett den som tenker på alt, eller den som letter stemningen. Rollen er behagelig. Den forteller de andre hva de kan vente seg av deg, og deg hvor plassen din er.
Det blir merkelig når en nykommer tar den fra deg. Han minner om bordbestillingen før du rekker å tenke på den. Egentlig er det en avlastning. Likevel kjenner du et lite stikk, som om noen hadde tatt fra deg noe du aldri ville eie.
Uten rollen sitter du uvant ved bordet. Du vet ikke helt hva du skal følge med på, og legger derfor merke til mer: en nøling i et svar, en lavmælt spøk som ellers ville gått deg forbi fordi du i tankene allerede var ved neste programpost.
Du kunne lett gjort et forsett av det: ingen rolle i det hele tatt lenger. Men også det ville være en rolle, bare en som er vanskeligere å kjenne igjen. Neste gang dere møtes, er nykommeren ikke der, ingen har tenkt på bordbestillingen, og hånden din griper allerede etter telefonen.
Andre versjoner
