28. april

Etter en tung tid blir du kanskje spurt om hvordan du kom deg gjennom det. Det ærlige svaret er ofte lite spektakulært. Du sto opp, tok telefoner og fikk noen dager knapt gjort noe. Det føltes sjelden som mot.

Likevel ligger det en forestilling i spørsmålet som kan smigre deg: at nøden bare gjorde synlig det som var i deg fra før. Da ville du være det samme mennesket som før, bare bekreftet nå.

Men en prøve som forandrer deg, måler ikke bare. Kanskje er du blitt mer tålmodig, kanskje også mer mistenksom, raskere sliten, mer forsiktig med planer. Noe av dette ville du gjerne regnet som styrke, annet ville du helst tie om. Begge deler stammer fra den samme tiden.

Og hva ville prøven egentlig ha vist hvis du hadde gitt etter på ett punkt? En dårlig dag den gang ville ikke vært en dom over deg. En god dag i dag er det ikke helt heller.

Neste gang noen spør, sier du kanskje bare at det måtte jo gå videre. Det er sant, og det er ikke alt.